Hvorfor blågrønne tak?
Å bruke taket og vannet som en ressurs blir stadig viktigere. Blågrønne tak er fremtiden da de forener nødvendig overvannshåndtering med et godt bidrag til biologisk mangfold.
Et blågrønt tak er et blått tak med vegetasjon på toppen. Begrepet “blå tak” er forholdsvis nytt i Norge. Ideen med blå tak er at det monteres en restriktor i sluket, slik at kun en begrenset mengde vann renner til utløp og resten magasineres noen timer på taket.
Bergknapp har tatt ideen videre og leverer nå blågrønne tak. Vi legger ut en beskyttelsesduk på takmembranen, over denne ulike vekstmedier, men vanligvis sortert lavastein i bunnen. Over dette rulles det ut en separasjonsduk og et lag med lettjord. På toppen kan man etablere ulik type vegetasjon slik som sedum, blomstereng eller biotoptak.
Fordelene ved blågrønne tak
Blågrønne tak representerer ikke bare en miljømessig fordel, men også en økonomisk god løsning for overvannshåndtering og byutvikling. Ved å transformere ubrukte takflater til grønne områder, skaper man ikke bare rekreasjonsmuligheter for beboere, men også levesteder for flora og fauna. Dette bidrar til å redusere byenes fotavtrykk og skape mer motstandsdyktige og attraktive byområder.
Se gjerne nederste del av denne siden for forklaring av begrepene blågrønn faktor (BGF) og biotoptak, som er relatert til blågrønne tak.
Nedbør som havner i sluk begrenses av restriktor.
Hvis for stor vannmengde, går det rett i avløpet.
Trykk for større bilde.
Første blågrønne tak
I 2019 etablerte Bergknapp i samarbeid med Protan Norges første blågrønne tak på Vega Scene i Oslo. Taket er designet for å håndtere 20 års regnhendelse og kan kun slippe på 2 liter vann per sekund til avløpsnettet. NVE har siden 2020 målt taket kontinuerlig ved hjelp av en flomåler i takets eneste nedløpsrør. Foreløpige tall tyder på en reduksjon av spissvannføringen på over 98%.
Når man først har etablert forholdsvis tykke lag med vekstmasser på et blågrønt tak har man mange valgmuligheter når det gjelder vegetasjon på toppen. På Vega Scene er det plantet ulike tørrengarter fra Oslofjordområdet, men man kan også bruke både sedum, blomstereng og lyngmatter.
Regnmåler fra NVE på det blågrønne taket av Vega Scene. Trykk for større bilde.
Kristian Augusts gate 13 har blågrønt tak. Trykk for større bilde. Foto: Kyrre Sundal.
KA13
På prosjektet KA 13 i Kristian Augustgate i Oslo har mye av arealet på det blågrønne taket blitt brukt til å etablere takhage. Her har Bergknapp levert plantekasser som er utviklet spesielt for slike tak og primært produsert med gjenvinningsmaterialer. Kassene har dreneringshull på sidene som gjøre at vannet renner inn i kassene fra taket når vannstanden stiger, og blir stående som reservoar til tørrere perioder. Blågrønne tak kan erstatte andre typer fordrøyningssystemer som normalt ligger i bakken. Dette er kostnadseffektivt i tillegg til at vannet blir en ressurs i stedet for et problem.
Film fra Vega Scene
Dobbeltklikk på filmen for fullskjerm.
Relevante begreper
Blå vs blågrønne tak
Blå tak er vanntette takflater som er designet for å forhindre vanninntrengning i bygninger, mens blågrønne tak kombinerer disse vanntette lagene med vegetasjon for å bidra til bærekraftig vannhåndtering og miljømessige fordeler. Mens blå tak hovedsakelig fokuserer på å beskytte bygninger mot vannskader, integrerer blågrønne tak vegetasjon for å redusere problemer knyttet til overvann og forbedre bymiljøet.
Biotoptak
Biotoptak, også kjent som habitattak, er tak som er designet med et tykkere jordlag for å skape et levested for spesifikke arter og for å gjenskape naturlige habitater. Disse takene er nøye planlagt for å etterligne forskjellige naturtyper og gi et egnet miljø for ulike planter og dyr. Biotoptak bidrar til å øke biologisk mangfold i bymiljøer ved å tilby habitat for insekter og fugler. Disse takene kan spiller en viktig rolle i å bevare og gjenopprette naturlige økosystemer i urbane områder. Se mer om biotop tak her.
Blågrønn faktor (BGF)
Blågrønn faktor (BGF) er et viktig verktøy i byggesaksprosesser som setter standarder for utforming av uterom, spesielt med tanke på håndtering av vann og integrering av vegetasjon. BGF bruker vellykkede modeller fra tysk og svensk praksis som referanse, og belønner utviklere med poeng for å oppmuntre til bærekraftige løsninger. Samtidig gir BGF-kravene nødvendig fleksibilitet for prosjekteiere, samtidig som de bidrar til å sikre en lokal infrastruktur for landskaps- og byutviklingsprosjekter.