Ferdigplen + fellesskap = grønn glede
En ettermiddag, noen gode hjelpere og ferdigplen fra Bergknapp. Det var alt som skulle til for at Tone Bakken forvandlet en ujevn hage til et grønt, levende uteområde.
Dobbeltklikk for fullskjerm – så får du nesten gress mellom tærne.
– Vi møtte opp mannsterke – men ikke minst kvinnesterke! Og først: mat! Det må til for å få opp energien og humøret, sier Tone og ler.
Med jord under skoene, kaffe i hånden og et smil rundt hvert hjørne gikk det overraskende fort. På under to timer lå hundre kvadratmeter grønn plen tett i tett. Alle var med på å få det til, og stemningen var like grønn som resultatet. Det var ikke bare en arbeidsprosess – det var en mulighet til å være en del av noe meningsfullt, et fellesskap som skapte noe varig sammen.
– Vi fikk god flyt. Folk visste hva de skulle gjøre, og alle hjalp hverandre. Det ble en opplevelse i seg selv. Når plenen lå der, var det ikke bare gressplenen som tok form – det var en følelse av å ha skapt noe sammen, med mening.
– Et grønt område betyr vekst. Det betyr å roe ned. Jeg gleder meg til å være ute her – med planter, plen og folk jeg er glad i.
Tone har alltid vært en tilhenger av fellesskap, og denne dagen var ingen unntak. Det var ikke bare ferdigplen som ble lagt – det var et fundament for minner, latter og fremtidige stunder i et grønt, levende rom. Å jobbe sammen om noe så konkret som et uteområde, ble et symbol på hvordan enkle handlinger kan binde folk sammen.
Et sted å være, ikke bare å se på
For Tone handler uterommet ikke bare om å pynte. Det handler om å kunne gå barbeint ut døra, drikke kaffe på trappa og kjenne at man hører til – alene eller sammen med andre. Ikke et utstillingsområde, men et sted å være. Et rom som lever, ikke bare står til pynt.
Som leder og coach jobber Tone med utvikling – men denne dagen handlet det om å skape et rom som kan oppleve vekst på en annen måte. Et fysisk rom, hvor man kan strekke ut armene og være til stede.
Hun er vant til å lede prosesser som fremmer utvikling, men her var det helt andre prosesser som fikk styre – fra jorda under føttene til hvordan plenen ble lagt.
– Jeg ville ikke vente på at noe skulle gro frem sakte. Jeg ville legge noe fast, noe som gjør det enklere å skape videre.
Etter hvert skal det komme stauder og sedum, kanskje et lite bed eller to. Men først trengtes det en base. Et grønt teppe å lande på. Det var kanskje bare gress som ble lagt – men det som vokste frem, var større.
– Status? Vi har fått grønn plen – i et sykt bra teamarbeid!
